Da sommervarmen satte inn
ble verden så liten
at lukten av den kunne kjennes gjennom nesen ...
Slik begynner Irma Salo Jæger sitt dikt bestående av 21 setninger og 21 malerier vist ved hennes gjennombruddsutstilling i Kunstnernes Hus, 1968. Diktet tar oss med til en varm sommerdag og vi følger krypsoleiens liv og virksomhet. Denne gule blomsten som vokser på bakken, er uløselig forbundet til sin nabo gjennom et nettverk av røtter.
1968 er et år som har satt dype spor i verdenshistorien. Vietnamkrigen raste for fullt og vitnet om stormaktens overgrep og overherredømme. Uroligheter kulminerte til studentopprøret i Paris. Det var en tid for forandring og protest. Samtidig så man nyvinninger av teknologi. Særlig opptatt var Jæger av kybernetikk oppfunnet av Norbert Wiener. Kybernetikk refererer til teorien om meldingsoverføring mellom mennesker og maskiner. På samme måte som krypsoleien er knyttet til hverandre gjennom røttene, kan nå også menneskene være det med de nye kommunikasjonsmetodene. Med dette som utgangpunkt sporet Jæger en fremtidstro i den nye teknologien. Kanskje kunne man nå få stans på krig og se starten på en verdensfred. I sitt dikt avslutter hun med tre malerier som skulle fungere som utkast på verdensflagg.
Utstillingen på Kunstnernes Hus i 1968 markerte noe nytt og særegent i kunstnerskapet til Jæger. Fra å lage nonfigurative abstrakte malerier viser hun her en serie malerier som knytter seg til samfunnet og et ønske om endring i verden hun lever i. I Kunstsilo gjenskapes nå denne så godt det vil la seg gjøre 57 år senere. Med det verdensbildet vi lever i nå i dag oppleves utstillingen like aktuell nå, som den gjorde da.