Hvorfor skal Kristiansand bruke så mye penger på et kunstmuseum?
– Vi mener at kunst og kultur er viktig i samfunnet, og at Kristiansand trenger flere attraksjoner og felles møteplasser. Kombinasjonen av kunst og arkitektur har alltid vært en viktig driver og suksessfaktor i by- og regionsutvikling. Vi jobber med å skape et godt, spennende og moderne museum, som skal speile samfunnet vi lever i, og også være med på å utvikle det videre.
Når det gjelder det økonomiske så har kommunen og fylkeskommunen gått inn med henholdsvis 50 og 30 millioner kroner av den totale investeringen på 710 millioner. Det er mye penger, men ikke en stor andel av totalen. Kunstsilo er et offentlig–privat samarbeid med mange bidragsytere. De største er AKO Foundation med 210 millioner, staten v/Kulturdepartementet med 175 millioner og Cultiva med 100 millioner. Og så er det jo slik at vi gjennomfører et prosjekt som er besluttet med politisk flertall. Det startet med at man besluttet å bevare den arkitektonisk prisbelønte kornsiloen som ikke lenger var i bruk. Så ble Tangen-samlingen gitt i gave til byen, og da så man noen sammenhenger mellom den modernistiske kunsten og siloens arkitektur og byggemetoder. Kunsten er fra 1920-tallet og oppover, mens siloen er bygget på 1930 tallet – det er en logisk tematisk sammenheng her. Derfor ble det tatt en politisk beslutning om å satse på Kunstsilo. Da må det følges opp. Mange diskuterer økonomien ut fra et politisk øyeblikksbilde, men man kan jo ikke avbryte prosjekter fordi det politiske flertallet endrer seg. Det ville satt organisasjoner og virksomheter i en umulig situasjon.
Hva er det som tyder på at Kunstsilo vil være et bygg for hele regionen, og ikke bare for Kristiansand?
– Det nye museumsbygget blir for byen, regionen og nasjonen. Kunstsilo vil gi flere besøkende til vår region, og det vil ha positive ringvirkninger for både reiselivet, hotellnæringen og øvrig næringsliv på Sørlandet. Det er også grunn til å tro at det til en viss grad vil skape interesse utenfor Norges grenser. Museet har allerede hatt besøk av internasjonale journalister som følger med på hvordan Kunstsilo-prosjektet utvikler seg. Det blir et spektakulært bygg som vil appellere til mange. Nå er det ikke kalkulert med et voldsomt besøk fra utlandet, men vi ser at antall kulturreisende til Norge er økende. Satsingen i hovedstaden er en viktig grunn til det. De nye museene i Oslo setter kultur høyere på agendaen i det norske samfunnet, og i markedsføringen utad. Dette kan også Kunstsilo dra fordel av. I tillegg har Sørlandet fått oppmerksomhet på grunn av restauranten Under, og Kunstsilo vil gi besøkende enda en grunn til å komme. I tillegg vil jo cruiseturister legge i havn rett ved inngangsdøra vår, og jeg tror mange vil ønske å ta turen inn.
Noen mener Kunstsilo kun blir for «fiffen», men du har sagt at Kunstsilo skal være inkluderende. Hva mener du med det?
– Først og fremst at vi skal åpne opp og være tilgjengelig for alle. Museet blir en del av gatebildet, og man skal kunne gå gjennom bygget, være der, henge der og kjenne eierskap til det. Og så skal vi legge til rette for at så mange som mulig har lyst til å komme og være her og være en del av dette. Det vil vi gjøre gjennom ulike aktiviteter og arrangementer. Men det handler også om hvilket språk vi bruker og hvordan vi kommuniserer. Og så ønsker vi å vise frem kunst på nye måter. Vi har blant annet et stort prosjekt med digital formidling av kunst, som vi tror vil treffe en stor målgruppe – spesielt de unge.
Det er mange fattige barn i Kristiansand, burde vi ikke heller brukt pengene på dem?
– Jeg tror alle er bekymret for barnefattigdom og utenforskap, og det er vi også. Men man kan ikke sette alt opp mot dette, og stoppe all annen utvikling. Det vi kan gjøre er å inkludere barn og unge i det vi jobber med, og det har vi stort fokus på. Det innebærer både å gjøre selve kunsten tilgjengelig for dem, men også å gjøre museet til en arena for utvikling. Det går blant annet på ytring – det at barn og unge kan få si sin mening og lære å diskutere og være uenige med andre. Vi har finansiert et prosjekt som går konkret på dette. Vi ønsker å bidra til mangfold og inkludering, og være med å bekjempe utenforskap. Til dette ønsker vi også å samarbeide med andre aktører som har enda bedre innsikt i disse utfordringene.
Hvorfor betaler ikke Nicolai Tangen selv for et sted å ha kunsten sin?
– Saken er at Nicolai Tangen ga sin private samling til AKO Kunststiftelse fordi han ville gi den i gave til Kristiansand. Og så skrev stiftelsen en avtale med Sørlandets kunstmuseum, som gir Kunstsilo evigvarende disposisjonsrett. Det er stiftelsen som eier samlingen nå, og Nicolai kan aldri få den tilbake. Han har bygget opp samlingen gjennom 25 år og vil at den skal vises fram.
Et privat museum kunne vært et alternativ, men en eksisterende museumsorganisasjon har bedre kompetanse til å forvalte samlingen enn om man skulle bygge opp en helt egen organisasjon. Så er det jo også slik at Sørlandets kunstmuseum har et ansvar for den regionale kunsten. Vi har bygget en samling med kunstverk av regionale kunstnere som nå er oppe i 1600 verk. Den har også en rolle i dette bildet. Det er en fordel for forvaltningen av Tangen-samlingen at den kommer inn gjennom en eksisterende organisasjon med eksisterende kompetanse og historikk.
Har Tangen-samlingen egentlig noen særlig kunstnerisk verdi?
– Det har den definitivt. Det er verdens største samling av nordisk modernisme, og mange med høy kunsthistorisk kompetanse har uttalt at det er en viktig samling. Utviklingen har dessuten vært enorm de siste årene. I 2015 var samlingen på cirka 1100 verk, i dag er den på 4500 verk. Vi har stor tro på at samlingen også kan få en internasjonal posisjon. Og interessen er der allerede. I 2020 var verk fra samlingen lånt ut til 17 forskjellige museer i Europa. Da det nye Munchmuseet åpnet i Oslo var det også verk fra Tangen-samlingen i utstillingene der.
Hvorfor blir Kunstsilo så mye dyrere enn forventet?
– Fordi det har vært problemer rundt hvordan man skal rehabilitere den gamle siloen og prisstigning på materiell på grunn av Covid-19. De første løsningene som ble valgt til ny bærekonstruksjon lot seg ikke gjennomføre, så dette måtte prosjekteres på nytt. Men nå er situasjonen sånn at vi har fastpris for den resterende delen av rehabiliteringen samt nybyggene. Så nå er prisen forutsigbar.
Dere ha tatt høyde for 150 000 besøkende i året, er det realistisk?
– Vi opplever at det er realistisk, men det er jo en ambisjon – en målsetting. Vi må være attraktive og interessante for at så mange skal besøke oss. Mange andre som vi kan sammenlikne oss med har klart det, så hvorfor ikke oss. Regionen er en svært godt besøkt destinasjon fra før.
Økonomisk har vi en ekstra trygghet de første fem årene. Dersom besøkstallet og derved inntektene skulle bli lavere enn vi har estimert, vil AKO Kunststiftelse stille med sikkerhetsgarantier på inntil fem millioner kroner årlig i fem år.
Det som er verd å ta med seg er at i det bygget vi har nå, med utstillingsarealer mindre enn en tredjedel av det vi får i Kunstsilo, klarte vi i 2019 å doble besøket fra 2017. Det var to grunner til det, nemlig økt fokus på skolebarn og unge, samt én kveld med arrangement hver uke. Og det er viktig. Vi må ha åpent når folk flest har fri, og Kunstsilo vil ha åpent minst fire kvelder i uka. Vi legger opp til arrangementer og virksomhet hele tiden, og det vil gjøre at folk får lyst til å besøke museet. Odderøya utvikler seg stadig, og vi blir en del av et bybilde hvor det er naturlig å ferdes.
Er det ikke en fare for at Kunstsilo blir mer et opplevelsessenter enn et museum?
– Jeg tror ikke det er noen motsetning mellom å legge til rette for gode opplevelser og holde høy kunstfaglig kvalitet. Det handler om hvordan vi kommuniserer, hvordan vi inviterer og hvordan museets kunst gjøres tilgjengelig for folks forskjellige interessenivåer.
Hva vil Kunstsilo bety for målet om mindre biltrafikk i sentrum?
– Man kommer ikke utenom at det må være en parkeringskapasitet tilgjengelig for Kilden og Kunstsilo, men vi er også svært opptatt av å forbedre kollektivtilbudet. Kilden, Kunstsilo, Vest-Agder-museet og Kanalbyen har allerede tatt initiativ overfor fylke og kommune i planleggingen av kollektivtrafikken. Vi ønsker at det skal være hyppig skytteltrafikk fra sentrum hele tiden, gjerne elektrisk. Det er nylig kommet en fantastisk park på Odderøya, og det er jo et flott turområde der ute, så dette vil gagne mange.
Vil det være dyrt å komme inn på Kunstsilo?
– Billetten vil i utgangspunktet koste 160-180 kroner – omtrent som en kinobillett. I tillegg vil det være noen arrangementer som er billigere, og noen som er dyrere. Og i første etasje vil det være gratis å oppholde seg. Så du kan oppleve Kunstsilo, silosalen og aktivitetene der uten å betale en krone. Vi skal være tilgjengelig for alle, og må ha en prispolitikk som gjør at det er mulig å få til. Og husk at barn opptil 16 år går gratis på museet.
Hva vil Kunstsilo være for regionen hvis museet blir slik du ønsker?
– Det aller viktigste for meg er at vi skal senke terskelen, være inviterende, åpne opp og inkludere så mange som mulig. Vi skal gjøre kunsten tilgjengelig for langt flere enn tilfellet har vært til nå. Vi skal være attraktive for de som elsker å gå på museum, men vi må også få en større bredde i publikum ved å gjøre ting som ikke har blitt gjort i museet tidligere. Ser vi på de som har lykkes, som ARoS og Louisiana i Danmark, handler det om ha åpent på kveldstid, arrangere spennende ting, ta opp aktuell tematikk og ha et bredt tilbud med innhold som betyr noe for folk. Det skal skje noe på museet hele tiden, og målet er at det skal være noe for alle. Klarer vi det, har vi lykkes.